Bloggen har død ut
Bloggen dør ut fordi jeg "dør" ut. Jeg er distansert i fra virkeligheten. Jeg føler meg helt nummen. Jeg har ikke mye å bidra med når det kommer til blogg lenger. Jeg er helt utslitt for tiden, jeg sover 16timer hver dag. Livet mitt er et resultat av hodet mitt, det er kaos. Jeg føler meg ødelagt. Rommet mitt ser helt bomba ut, det er et resultat på min slapphet. Jeg må prøve å fikse på ting, men jeg aner virkelig ikke i hvem ende jeg skal begynne i. "Hvordan har du det" har blitt til et av de spørsmålene jeg hater å få, fordi jeg aner ikke. Men du må jo svare av høfflighet. Så man lyver litt for at andre ikke skal føle seg til utilpass. Hva skal man si? At livet ditt er et kaos, du er ødelagt og du føler ingenting og når du først føler så gjør det så vondt at du ikke vet om du orker å holde pusten. Du føler deg som et spøkelse som bare går rundt... Jeg har aldri hatt en så nummen følelse før, som at ingenting bryr deg. Men samtidig så bryr ting seg. Det er bare helt uforklarlig. Det føles helt ærlig som at det har kommet en tornardo og ødelagt livet mitt og tatt sjelen min meg seg.
Så man får bruke det lille av styrken man har på å prøve å gjøre alt man kan for å fikse opp i livet sitt. Være med mennesker som bryr seg. Det er som å sitte på et rom hvor det er rot over alt, det er knuste glass, det er skittent. Du aner bare ikke hvor du skal begynne fordi du føler deg helt døende slapp og nummen...






